tirsdag 27. februar 2007

Rypejakt og isfisketur på finskegrensa




Fredag kveld pakket Anne og jeg sekken og satte kursen mot Skibottendalen. Værmeldinga var noe guffen, så vi valgte å losjere oss inn på den nedlagte tollstajsonen fra 60-tallet som nå går under navnet Helligskogen Fjellstue (http://www.vandrerhjem.no/index.jsp/lno/?c=6712&vhjemid=12) . Februar måned er ikke akkurat høysessong for utflukter i disse traktene, så vi hadde hele bruket for oss selv.



Vi kjørte fra Tromsø lørdag morgen. Helligskogen ligger ca en 1,5 timers kjøretur fra Tromsø, og 10 min fra finskegrensa, så det var jo selvfølgelig på sin plass med den obligatoriske handelen på Kilpisjärvi Hall i EU før vi kjørte tilbake til Norge og rigget oss til på Helligskogvannet.

Værmeldinga for helga var riktig nok ikke allverdens, men det ble likevel ikke så ille som vi fryktet. 15 minusgrader og frisk bris er likevel noe kjølig når man skal ligge på isen i timesvis, så det ble med noen timer før vi pakket sammen og gikk tilbake til stua og kasta ei bøtte kull i ovnen og laga jegergryte på finsk hjortekjøtt.

Dagen etter gikk vi først tilbake på vannet for å sjekke de tre snørene som hadde fisket over natta. Hullene var fryst skikkelig til igjen, og vi måtte arbeide litt for å få åpnet dem igjen uten å ødelegge sena. Det kunne virke som om det var fast fisk på to av dem, men det fikk vi ikke svar på før vi hadde fått fjernet isen. Etter mye styr fikk vi hullene såpass åpne at vi fikk opp snørene. To ørreter hadde latt seg lure til å bite på, mens den tredje hadde nøyd seg med å stjele marken. Den største var en feit, fin en som målte 54 cm fra snute til sporen. Bare så vidt vi fikk den opp av hullet...





Resten av dagen, som forøvrig var en fin vinterdag, gikk vi rundt i bjørkekratt og lette etter ryper. Vi så bra med fugl, men det var vanskelig å komme på skuddhold. Jeg bommet riktignok på en som løp på bakken. Har aldri skjemmes så i mitt liv…

mandag 19. februar 2007

Isfiskehelg på Ringvassøy og avstander i nord

Hoi!
Denne helga pakket Anne og jeg sekken og dro til Ringvassøy som ligger like utenfor Tromsø. Vi kjørte riktignok 6 mil før vi parkerte. Blir litt avstandsblind av å bo her. Nordlendingene har et noe snodig syn på hva som er en lang kjøretur. For eksempel: For noen mnd siden var vi og spilte volleyball turnering med TSI Volley (http://www.tsivolley.com/) på Sortland. Det var rolige 6 timer i bil hver vei og visstnok ikke noe å klage over... Det hadde jo aldri i verden skjedd at vi hadde reist fra Vigeland til Hamar for å spille ei lita helgeturnering.

Ringvassøy er nå likevel like utenfor Tromsø og er ei øy som er gjennomhullet av små og store vann, og det er fisk i så og si alle. Norges største innlandsvann som ligger på ei øy ligger faktisk der og heter Skogsfjordvannet. Hørtes det kjent ut for noen?

Værmeldinga for helga var helt stålende. Blå himmel, vindstille og ti minusgrader. Vi tok med masse snacks, kaffe og diverse greier som skulle holde oss varme og satte kursen mot et vann som ikke i denne sammenhengen blir nevnt med navn i frykt for å få veldig mye selskap på isen neste gang vi er der. Jeg har aldri drevet med isfiske og har overhodet ingen peiling. Dvs, vi var på vår første isfisketur for noen uker siden på Fjellfroskvannet i indre Troms - ikke så langt fra Øverbygd og Skjold for de som vet hvor det er. Det skulle visst nok være et dugelig vann. Der fisket jeg intenst i to dager uten å få så mye som et eneste napp, men fikk like vel virkelig smaken på aktiviteten. Ufattelig trivellig å ligge på isen og nappe i stikka. Særlig dersom man har med seg alle de lure tingene som gjør at man holder varmen.

Denne ganga la vi om strategien. Ingen napping i stikka. Agnet med mark og splitthagl, slapp scena ned i hullet og ventet på at fisken skulle bite. Og det gjorde den. Til gangs. Mange ganger. Dvs, vi fikk 3 små ørreter på lørdagen og var godt fornøyd med det. Bildet under viser anne som poserer med første fisken.




Og når det gjelder det bildet: Jeg bløffet visst litt da jeg sa det var strålende sol på lørdagen. Det var faktisk gråvær. Sorry. Nevnte jeg forresten at vi kjøpte sessongkort til vannene i dette området? 600 spenn for oss to. Hadde vi vært litt lure, så hadde vi husket at etter som vi er samboere så regnes vi som familie og kunne kjøpt familiekort til halve prisen. Har nettopp fått øynene opp for sånne familietilbud, men vi har ikke blitt så flinke til å bruke dem ennå.

Ettersom dette vannet ligger på ei øy rett utenfor byen, valgte vi å kjøre hjem for å sove. Vi har ikke telt og så ikke noe poeng i å ligge ute under åpen himmel når det er så kort vei å kjøre hjem. Tror vi er litt miljøskada. Vi lot to snører stå igjen på isen for å fiske på egenhånd over natta.


Søndagen:
Det var fisk på begge snørene som hadde stått over natta. Og søndagen var det virkelig fint vær, men kaldt som pokker. Det er kaldt å hanskes med fisk når det er 10 minus. Og det er kaldt å tre mark på krok når det er kaldt. I løpet av den første halve timen dro vi kjapt 6 fine ørreter på disse to snørene. Vi rakk ikke få snøret til bunns før det satt ny fast fisk. Fantastisk opplevelse, men sykt kaldt på fingrene! Resten av dagen beit fisken jevnt og trutt og da vi reiste hjem hadde vi med oss 11 fine fjellørreter som nå ligger trygt i fryseren - bortsett fra de som gikk rett i steikepanna. Det blir garantert flere turer i løpet av nærmeste fremtid!




Vannet lå en halvtimes skitur fra veien. Perfekt!




Jeg er ivrig. Det napper og styrer voldsomt. Snøret som fisker er bundet fast i pinnen, så vi kan sitte rolig og bedagelig og drikke kaffe og vente på at pinnen skal begynne å bevege seg.