Ei helg på Gállajávri

Gállajávri ligger i toppen av Skibottendalen noen timers skitur fra parkeringsplassen på grensa til Finland. Anne skulle ha jobbehelg, så det ble Kirsti, Akita og jeg som kjørte avsted i Fia denne gangen. Vi kom avgårde fra byen i 15-tida, så det var godt mørkt da kom inn til enden av Gállajávri og begynte å slå opp teltet i et storslått nordlys.
Jeg har aldri vært særlig fan av teltliv og har stort sett sverget til fjellduk og åpen himmel, men etter denne turen har jeg blitt av en helt annen oppfatning: Teltlivet om vinteren er, så rart det enn kan høres, mye mer komfortabelt enn telting sommerstid. Om sommeren våkner man gjerne opp med en sol som har varmet teltet opp til å bli en bakerovn, eller at nattens nedbør har gjort teltet plask vått og trasig. Vinterstid slipper man alt dette, og man får i tillegg mye bedre plass fordi vi kan grop i ytterteltet. Da får du også en gjerne en herlig kjøkkenbenk hvor du kan brenne stearinlys og lagemat. Fra innerteltet kan du sitte og dingle med beina, og selv om det er stjerneklart og kaldt som fy ute, sørger stormkjøkkenet for å skape en god temperatur inne i teltet. Er man blant de heldige som eier en primus, blir det sikkert enda varmere.

Fisket var så som så denne ganga. Det vil si, det var nok av fisk i vannet, men det var ikke så lett å få den til å bite. Kirsti og jeg fikk begge en ny art på artslista: Lake. En merkelig fisk som gjerne omtales som ferskvannstorsken. Første dagen fikk vi bare 3 små laker, så fløtestekt røye ble byttet ut med pølser i fløtesaus. En liten nedtur kanskje? Dagen etter fikk vi noen smårøyer, men storfangst ble det likevel ikke. Vi boret i innosen. Det nappet litt i ny og ne, men det var vanskelig å få fisken til å sitte. Da vi la oss på magen og kikket ned i hullet, så vi at det var fisk innom rett som det var. Den var rett og slett bare nysgjerrige, men ikke sultne nok til å bite. Litt frustrerende kanskje, men likevel utrolig spennende å ligge å pilke og se hvordan fiske reagerte på de forskjellige fiskeredskapene.

Noen flere bilder fra turen:

Kart over området kommer dersom jeg får lov av geoNorge til å bruke kart fra deres karttjeneste.

Noen av Kirstis bilder:

Malangshytta 9-11. mars

Tromsø jeger og fiskerforening har 6 hytter spredt rundt i Troms. Disse hyttene kan lånes av medlemmer mot 40 kr natta. Vanvittig billig, og veldig flotte hytter! Se www.tjf.no for en nærmere beskrivelse av hyttene. Vi har til nå vært på Elvestua, Molnes og Straumshytta. Denne helga satte vi kursen mot Malangen for å ta inn på Malangshytta som er merket som en rød firkant nederst på kartet under.

Legg merke til navnet på vannet som ligger ved hytta: "Ytre Fiskelausvatn". Hvem er det egentlig som reiser på fisketur til et vann som bærer et navn som så til de grader indikerer at det ikke finnes fisk her? Optimister fisker i sånne vann. Det skulle nå riktignok være bra med fisk her, men det så vi lite til. Noe fangst ble det nå likevel, men det var ikke nok til å berge middagen til 8 personer.

Området ligger like ved det mye omtalte Mauken skytefelt. Her bombes det og skytes det med tungt skyts over en lav sko. Ca 8000 natosoldater hadde invadert Troms denne uka og det var stor aktivitet i området. Helikoptere, beltevogne, tanks og snøscootere durte jevnt og trutt rundt og kriget voldsomt. Til tross for min fortid som sivilarbeider, må jeg innrømme at det så ganske artig ut, men jeg har også en sterk følelse av at mange av guttan som kjørte forbi oss i bråkete beltevogner der vi lå og pilket godtkunne tenkt seg å bytte plass.

Noe bilder fra helga:

Borgar i nord på Bil i Nord

Ja, Ford i Tromsø heter faktisk det. Jeg beklager at jeg ble litt sint til morgen i dag, men det skulle da også bare mangle. Jeg hadde bestilt time på Ford her i byen (Bil i Nord) og troppet opp kl 0800 for å få slipt opp to nye nøkler (trengte ny reservenøkkel etter fadesen i indre Troms for halvannen måned siden.) Det har jeg visst ikke sagt noe om her før, men det handler om et stk. nøkkelknippe som ble liggende igjen på Fjellfroskvannet og en stk. Falken servicemann med brekkjern og en stk reservenøkkel som på mystisk vis var blitt stående igjen i tenninga mens jeg hadde låst bilen med en hovednøkkelen. Nevnte jeg at det også var en stk. frustrert Borgar i nord involvert og tre jenter og en golden retriver som synes det hele var ustyrtelig festlig.

Jeg hadde fått beskjed om at å slipe opp noen nøkler og kode startsperra på dem var en smal sak som de gjorde mens jeg ventet. Og jeg ventet, og jeg ventet og jeg ventet. 1,5 timer ventet jeg! Greit nok at det holdt ordet sitt, men i herrens navn! Hvor lenge skal man egentlig vente når de skal ordne noe mens man venter?! Etter en times venting ble jeg tilbudt en kopp kaffe. Sier ikke mer. Jeg var gretten!

Etter å ha sagt hva jeg mener om servicen på Bil i Nord, slo kundebehandleren av 588 kr på prisen vi hadde avtalt, og jeg kunne ta med meg to nøkler og bare betale for den ene. Ikke så verst kundebehandling tross alt, men gud bedres... Kjenner at jeg fremdeles har et ganske lunkent forhold til det hele. Og alt begynte med den hersens fadesen på Fjellfroskvannet...

Ørretfest på Ringvassøy

Vi har vært flinke til å reise på tur den siste tiden. Lørdag 3. mars ble Fia igjen flyt til smertepunktet med utsyr. Med en lavvo, 4 par ski og to vedsekker på taket og smekk full bil kjørte vi til igjen tilbake til go'vannet vårt på Ringvassøy. Kirsti og jeg gikk to turer fra campen til bilen for å få alt med oss, mens Silje og Rannveig var igjen og gravde ut plass til å slå opp en 14-manns lavvo. God jobbet, og det var ikke få timer heller de stod og spadde. Så ille var det faktisk at Silje pådro seg en ukes sykemelding og senebetendelse i høyrearmen:-)



Siden forrige tur hadde jeg nå gått til anskaffelse av et eget isbor som jeg hadde stor tro på. 10 cm i diameter skulle gjøre det adskillig enklere å komme seg gjennom isen, men det viste seg snart å være en grunn til at jeg hadde fått det for en hundrelapp. Det var sløvt. Og dæven døtte så sløvt det var! Men, det gikk da heldigvis an å slipe det opp, og da det var gjort, ble det gull og et godt kjøpt må jeg jo si.



Lavvolivet er trivellig, men det kan fort bli litt røykfullt om ikke vi får trekken til å stemme.



Vi satte ut 8 snøer som fisket utover dagen, men fikk ikke allverdens med fisk. Kanskje en 8-10 stykker, men størrelsen var ikke allverdens å skrive hjem om.
På søndagsmorgenen var derimot bettet av et helt annet kaliber på de samme hullene. Været var helt über, og hadde det ikke vært for at Siggy hadde ordnet med at hun skulle på kveldsvakt på UNN, så hadde vi blitt sikkert blitt fælt solbrente alle mann. Så, godt var det.




Frem til vi måtte vende snuten hjemover hadde vi fått 27 fine ørreter og fisken stod i kø under isen. Vi lot lavvoen stå da vi dro for komme tilbake for å være fra mandag til tirsdag. For unngå å "miste" hullene, lot jeg to snører stå igjen i de beste hullene. Riktignok uten mark, for det ville vært for synd om fisken ble stående over et døgn å slite. Men, fisken bet på kroken selv uten agn. Det var til og med en sværing som klarte å slite sena. Ergerlig eller fantastisk? Jeg vet ikke helt, men snodig i alle fall.

Med skikkelig blod på tann kom vi tilbake på mandagen. Silje og Kirsti var nå byttet ut med Anne og Rune. Da vi gikk opp på kveld var vi vitne til kanskje det som ble omtalt som det mest storslåtte nordlyset vi har sett så lenge vi har bodd her i nord. Fisket var heller dårlig på denne turen, men det kan jo tenkes at det skyldes at vi rett og slett hadde tømt vannet. Vi hadde et fantastisk vær og nøt skikkelig påskesteming i snøen, mens vi så på de andre som var på vannet.