Vi har hatt besøk av mamma og pappa i helga, og valgte og tilbringe helga på Elvestua. Det ble litt skiturer, mye fisking, god mat og gode stunder i aprilsola.Mamma kan mange historier om folk som har gått gjennom isen, og de er hun godt å fortelle. Hun kan også mange sikkerhetsregler om hvordan man tryggest mulig kan krysse vann vinterstid, og disse lærte hun villig bort. For uinvidde lesere kan jeg fortelle at det kan for eksempel dreie seg om å gå med løse bindinger og minst mulig reimer på sekken. For all del, mamma, det er viktig å være trygg når man går på isen, og jeg skal for all ettertid huske den turen da vi alle skulle krysse en 100 meters brei kulp og jeg boret hull for hver 10. meter for å vise at isen ér trygg, og du likevel tvilte og ikke falt til ro før du hadde spurt en forbipasserende same om isen kom til å være trygg de neste dagene (etter at vi alle hadde krysset kulpen flere ganger allerede). Dette er isvett, mamma! Best å være på den sikre siden!
Men etter å ha blitt beroliget av samen, gikk alt så mye bedre og
isen viste seg å være så trygg at selv mor kunne spankulere rundt med kaffekoppen og nyte det gode været. Pappa stakk av med premien for størst og flest fisk denne gangen, og vi slapp å varme opp får i kålen på lørdagskvelden, og kunne heller nyte fløtestekt ørret. Vi passet på å sette ut nok ståsnører til å være sikre på å berge middagen, og det gjorde vi, selv om bettet nok var preget av godvær og isløsing. Mistenker at mye fisk hadde trukket ut i det åpne vannet, men vi fikk nå likevel en absolutt akseptabel fangst.
Men etter å ha blitt beroliget av samen, gikk alt så mye bedre og
isen viste seg å være så trygg at selv mor kunne spankulere rundt med kaffekoppen og nyte det gode været. Pappa stakk av med premien for størst og flest fisk denne gangen, og vi slapp å varme opp får i kålen på lørdagskvelden, og kunne heller nyte fløtestekt ørret. Vi passet på å sette ut nok ståsnører til å være sikre på å berge middagen, og det gjorde vi, selv om bettet nok var preget av godvær og isløsing. Mistenker at mye fisk hadde trukket ut i det åpne vannet, men vi fikk nå likevel en absolutt akseptabel fangst.Med oss på turen hadde vi den 2 år gamel Alaska huskyen Kaizer. En trivellig, stor svart firbent sak som skal bo hos oss i noen uker mens matmor er i Danmark. Han var riktig et herlig syn der han hoppet avgårde med kløv på ryggen og anne på slep. Mens pappa og jeg dro fisk, dro Kaizer Anne rundt og rundt på isen i full fart og til stor glede for begge to:
Videoen under er en god demonstrasjon på latmannsfiske med ståsnøre etter ørret. Vi kunne kanskje også ha filmet de mange timene vi sitter og drikker kaffe og venter på at det skal begynne å nappe i pinnen, men det ville nok blitt litt kjedelig i lengden.
En søndagsmorgen i slutten av april i indre Troms.
Mamma og Kaizer nyter utsikten. Nede på isen kan vi skimte Anne og pappa som får fisk.
